Har du lyst til å begynne å investere, men har ingen anelse om hvor du starter? Det er du ikke alene om. Uten noen erfaring kan det ukjente markedet virke både skremmende og komplisert. Som alt annet gjelder det å prøve seg frem og lære på veien. Mange eksperter råder derfor nybegynnere til å lære seg det mest grunnleggende først, ikke investere mer penger enn du har råd til å tape, og sette konkrete mål. Er det for eksempel noe spesielt du ønsker å spare til – studier i utlandet, leilighet, bil? Nedbetale gjeld? Tenk på hva du har lyst til å kjøpe og hvor lenge det er til du ønsker å kjøpe det. Tiden fra nå til når du skal foreta kjøpet kan ha stor betydning for hvordan du burde investere. Ikke minst er risikotoleransen din vesentlig for å velge en passende investeringsstrategi.

I dette blogginnlegget vil vi dele tips fra finans- og investeringseksperter og gi deg noen råd om hva du bør fokusere på når du skal begynne å investere. Enten du er 18 eller 65 år gammel er det bedre å begynne sent enn aldri. Fordelen med å starte ung er imidlertid at du får mer igjen for den verdifulle tiden.

Hvordan tjener du penger på aksjer i praksis?

Du kan oppnå en fortjeneste ved aksjeinvestering på to måter. Den første er ved en stigning i markedsverdien til aksjen etter kjøpstidspunktet ved salg, og den andre er aksjeselskapets utbetaling av utbytte til aksjonærene. NB: Ikke alle selskaper betaler utbytte, og utbytte fra selskapene som utbetaler det kan variere fra år til år.

Rentes rente

Dette er et begrep du sikkert har hørt før, men vet du hva det innebærer? La oss si du i dag investerer 10 000 kroner i aksjer. Hvis du får en årlig avkastning på 5% vil beløpet etter et år ha vokst til 10 500 kr, og du har dermed tjent 500 kroner:

1,05 x 10 000 kr. = 10 500 kr.

Det neste året (eller neste periode) kommer prinsippet om rentes rente inn i bildet. År/periode 2 vil du få mer igjen for avkastningen på 5% fordi det investerte beløpet har vokst, og det er dette beløpet du nå får renter på. Istedet for at investeringen vokser med ytterligere 500 kr vil den nå vokse med 525 kr.:

1,05 x 10 500 kr. = 11 025 kr.

På denne måten fortsetter det, noe som sikrer deg at investeringen og formuen din stiger for hvert år som går. Dette er selvsagt forutsatt at avkastningen fortsetter å være positiv. Hvis avkastningen fortsetter å være stabil på 5% vil du etter 30 år sitte igjen med 43 219 kr, noe som vil si at du i løpet av de 30 årene du har hatt pengene dine investert i aksjer har tjent 33 219 kr. Og dette har du tjent bare på renter og rentes rente.

Sånn regner du ut avkastning med 5% rente over 30 år:

1,05^30 x 10 000 kr = 43 219 kr.

Rentes rente eller snøballfenomenet fungerer altså sånn at du får mer og mer igjen for investeringen din for hvert år som går, fordi rentene gjør at beløpet stiger i økende grad, som igjen øker verdien du får for rentene. Dette gir deg derfor motivasjon til å spare penger fremfor å bruke. Hvis du hvert år hadde tatt ut utbyttet du hadde tjent på avkastningen ville du i det lange løp ikke fått like mye verdi for pengene som hvis du lar det stå og forrente seg. Fordelen med å spare ved hjelp av stabile, langsiktige investeringer fremfor en sparekonto i banken er forskjellen i rentenivået.

Prinsippet om rentes rente viser hvor viktig det er å forstå verdien av tid. Man behøver ikke være rik eller investere massevis av penger for å tjene på rentes rente. Med tid vil investeringen vokse uansett hvilket beløpet du i utgangspunktet investerer – igjen fourutsatt at avkastningen forblir positiv over tid. Den viktigste faktoren er tid: la pengene stå lenge. Det er derfor en stor fordel å begynne med investeringer så tidlig som mulig, slik at du får størst mulig verdi av tiden.

Risiko og diversifisering

Spesielt når man er ny i investeringsverden er det viktig å ta forholdsregler. De fleste mennesker er det man kaller risiko-averse, noe som betyr at vi ikke er så glad i å ta risiko. Enda skumlere er det å ta risiko når man ikke har en buffer å lene seg på. Derfor er det ofte vanlig (og lurt!) at nybegynnere går saktere frem og tar mindre risiko enn de med mye erfaring som har opparbeidet seg solid kapital over flere år.

Erfarne investorer og investeringsrådgivere råder deg til å diversifisere – spre risikoen. Selvom dette ikke garanterer deg mot tap er dette den sikreste måten å oppnå langsiktige finansielle mål. Diversifisering betyr å investere i mye forskjellig i stedet for én eller et par investeringsobjekter. Hvis du for eksempel ønsker å investere i aksjer lønner det seg å kjøpe aksjer i flere forskjellige selskaper. Når du «legger alle eggene i samme kurv» utsetter du deg selv for stor risiko fordi alle aksjene dine vil ha samme skjebne, både i medgang og motgang.

For å illustrere med et eksempel, se for deg at du har investert en stor sum penger i et selskap som vi kaller QRX. En venninne av deg er interessert i å investere i det samme selskapet, men hun velger i tillegg å kjøpe aksjer i fire andre selskaper. Dere investerer 50 000 kroner hver. Du velger å bruke alle dine 50 000 kroner på aksjer i QRX, mens venninnen din investerer 10 000 kroner i hvert av de fem selskapene. Aksjene deres i QRX har etter et år hatt en avkastning på 12%. Du har nå 50 000 kr x 1,12 = 56 000 kroner som vil si at investeringen din har vokst med 6000 kroner, mens venninnen din har oppnådd en vekst på 1200 kroner på sine akjser i QRX (10 000 kr x 1,12 = 11 200 kroner). Din investering i QRX har med andre ord hatt en 5 ganger så stor vekst fordi du investerte 5 ganger så mye som din venninne. Du har tatt en mye høyere risiko, og har fått igjen for dette.

Neste år går det dessverre dårlig for selskapet og som resultat får dere en negativ avkastning på 16%. Du taper 56 000 kr. x 0,16 = 8 960 kroner på dette og investeringen din er nå verdt 47 040 kr. Venninnen din taper 1 792 kr og hennes investering er derfor verdt 9 408 kr. Hun har totalt sett tapt mindre penger enn deg og i tillegg har hun investert 40 000 kroner i andre selskaper som hun kan lene seg på. Du kan også se for deg det verst tenkelige scenariet hvor selskapet QRX går konkurs og både du og venninnen din taper alle pengene dere har investert der. Hvis vi kun tar hensyn til originalinvesteringen har du tapt 50 000 kroner mens venninnen din «bare» har tapt 10 000 kroner.

Det er viktig å huske på at aksjer fra forskjellige selskaper har ulik risiko, og det er derfor nødvendig å undersøke hvilken risiko som er tilknyttet selskapene du er interessert i å investere i. I tillegg til å kjøpe aksjer fra forskjellige selskaper kan du diversifisere ytterligere ved å investere i obligasjoner, eiendom og fond. I mange år har den langsiktige 60/40 strategien vært veldig populær, en strategi som innbærer at investeringsporteføljen din består av 60% aksjer og 40% obligasjoner.

Valg av selskaper

En god leveregel er å investere i selskaper du forstår og kjenner godt. Bruk god tid på å undersøke og sette deg inn i hva selskapet gjør slik at du er komfortabel med å eie aksjene over lang tid. Investeringsorakelet Warren Buffet har uttalt at du aldri skal kjøpe aksjer hvis du ikke føler deg trygg på å eie dem i 10 år. Hvis man klarer å opprettholde denne holdningen over flere år unngår man å havne i den samme fellen av irrasjonalitet som mange andre. Frykt og grådighet kan resultere i feilvurderinger og resultere i at man kjøper ved altfor høye priser, og selger ved altfor lave. Buffet har i den sammenheng en annen god leveregel: «Be fearful when others are greedy, and be greedy when others are fearful”. Det han mener med dette er at man skal være forsiktig når markedet «koker over» slik at man ikke ender opp med å betale mer enn noe er verdt. Når markedet derimot viser tegn til frykt kan det oppstå verdifulle investeringsmuligheter. 

Innhold