Aksje

Eierskapet i et aksjeselskap bestemmes av aksjer. Eier man aksjer i et selskap er man dermed medeier av selskapet, og kalles en aksjonær. Et aksjeselskap er en foretaksform med begrenset ansvar, hvilket betyr at aksjonærenes ansvar begrenses til den delen av aksjekapitalen den enkelte eier.

Aksjeselskap er underlagt Aksjelovens bestemmelser, og det er derfor begrenset hvor fritt hver virksomhet kan handle i forhold til organisering o.l. Det øverste organet i aksjeselskapet er Generalforsamlingen.

Verdien av en aksje

Prisen på en aksje kalles for aksjekurs. Det er det i fremtiden forventede overskuddet i selskapet som bestemmer kursen. Den verdien aksjen hadde første gang den ble utstedt kalles for pålydende verdi. Svært mange faktorer inngår når aksjekursen bestemmes, og for å nevne noen vesentlige faktorer, kan eksempelvis driften av selskapet, verdensøkonomien generelt og offentlighetens syn på virksomheten ha stor påvirkning på kursen.

Det er viktig å holde i tankene at det er forventningene til inntjeningen som er det vesentlige, og at det derfor kan skje store kursfall eller økninger lenge før det rent faktisk skjer en reel endring i selskapets inntjening.

Summen av alle aksjene kalles for selskapets aksjekapital. Selskapets totale verdi er antallet av aksjer multiplisert med den pålydende verdien. At selskapets aksjer har høy eller lav aksjekurs er ikke ensbetydende med at aksjeselskapet gjør det henholdsvis godt eller dårlig, men kan ofte forklares med at selskapet har svært mange eller få aksjer.

Aksjegevinst

Aksjehandel er en risikosport, og man kan risikere å tape store deler av de investerte. Motsatt kan man også få store fortjenester. Fortjeneste ved salg av aksjer kalles for kursgevinst. Som man kan lese fra navnet, skjer kursgevinst når aksjene selges til en høyere kurs enn hva de ble kjøpt for. Når man skal gjøre opp totalavkastningen, altså den samlede avkastningen aksjene har gitt kjøperen, inngår kursgevinsten sammen med mottatte utbytter o.l.

Aksjeklasser

Selv om utgangspunktet i Aksjeloven er at alle aksjer skal gi lik rett til selskapet, hender det at selskap vedtar unntak fra dette og innfører aksjeklasser. Når aksjene har forskjellige aksjeklasser vil det si at det er ulike rettigheter forbundet med aksjen, slik at en aksjeklasse eksempelvis har fortrinnsrett til utbytte, det er en utvidet stemmerett forbundet med aksjen, osv.

I Norge bruker man ofte «A»- og «B-aksjer», hvor førstnevnte har stemmerett på generalforsamlingen, mens sistnevnte ikke har denne muligheten.

Aksjebrev

Når man har kjøpt en aksje, får man et aksjebrev. Et aksjebrev er et verdipapir som viser hvor mange aksjer man eier i selskapet. I aksjebrevet inngår aksjeeierens navn, selskapsnavnet, nummeret på aksjebrevet, samt det pålydende beløpet. Aksjebrevet skal først utstedes etter innbetaling har skjedd, og for å være gyldig skal aksjebrevet inneholde dato samt underskrift av minimum 2 styremedlemmer.