Obligasjon

Renter og risiko

Når man kjøper en obligasjon låner man ut penger. Hvis du kjøper en kredittobligasjon låner du ut penger til et selskap, og hvis du kjøper en statsobligasjon låner du ut penger til staten. Obligasjonen fungerer som et gjeldsbrev mellom de to partene, hvor låntakeren utsteder obligasjonen for å få kapital.

Obligasjoner har forskellig varighet og forskjellige renter. I løpet av perioden eieren låner ut penger til utstederen, betaler utstederen såkalt kupongrente til eieren. Dette er en fastsatt rente som betales et bestemt antall ganger hvert år, f.eks. en gang i halvåret. Når obligasjonen avsluttes betaler utstederen hele det lånte beløpet tilbake til eieren. Det fulle lånte beløp kalles hovedstolen. Eieren har således fått tilbake hele beløpet hun lånte ut i utgangspunktet pluss renter. Det finnes også obligasjoner uten rente. Disse kalles nullkupongsobligasjoner.

Rentene på obligasjoner varierer avhengig av risiko. Statsobligasjoner er garantert av staten og har dermed langt lavere risiko enn kredittobligasjoner, ettersom disse utstedes av selskaper. Selskaper kan potensielt gå konkurs, noe en stat nærmest aldri kan. Høyere risiko innbærer som regel høyere renter.

Inflasjon

Renten på en obligasjon kan være justert for inflasjon og kalles da en realrenteobligasjon. Dersom obligasjonen ikke er justert for inflasjon kalles den en nominell obligasjon. Hvis du er usikker på hvilket av de to alternativene som lønner seg kan du regne ut break even-inflasjonen, som viser inflasjonsraten som gjør det akkurat like lønnsomt å investere i nominelle- og realrenteobligasjoner. Hvis inflasjonen er høyere enn break-even vil det lønne seg å beskytte seg mot inflasjon og kjøpe en realrenteobligasjon. I det motsatte tilfellet vil det lønne seg å investere i nominelle obligasjoner.

Break even-inflasjon = ((1 + y^n) / (1+y^r)) – 1

Hvor y^n er den nominelle rente og y^r er realrenten. 

Klikk her og få 3 tilbud fra regnskapsførere!