Hva er en kontrakt?

En kontrakt er en skriftlig avtale om et gitt forhold. Det finnes kontrakter til å regulere de fleste forhold, men blant de vanligste er leiekontrakter, ansettelseskontrakter og frilanskontrakter, som fastsetter og regulerer et forhold mellom to eller flere parter. 

Det foreligger ingen formelle krav til kontrakter; En enkel kjøpskontrakt på et stykke papir med innholdet i avtalen og signaturen til begge parter er et gyldig juridisk dokument, og derfor kan du selv skrive kontrakter. Oftes benyttes dog en advokat eller jurist for å sikre at det ønskede innholdet også blir det faktiske i kontrakten. Det er viktig at man formulerer seg presist, da man ved tvil vil finne en løsning med utgangspunkt i kontrakten. Kronglete eller uklare formuleringer kan videre resultere i noe annet enn hva partene opprinnelig ble enig om.

Kontrakter og formkrav

Det er ingen formelle krav i forhold til kontrakter. Du kan eksempelvis opprette en gyldig avtale bare ved å snakke om det – og godta det. Dette skaper imidlertid et potensielt stort problem da det mangler «bevis», samt at partene kan glemme hva avtalen faktisk omtalte. Likevel er gyldigheten den samme; en muntlig avtale er gyldig.

Som minimum bør kontrakten inneholde følgende punkter:

  • Opprettelsesdato.
  • Kontraktens formål - kan benyttes dersom det oppstår tvister hvor kontrakten må tolkes. Her vil formålet med kontrakten bli inkludert i vurderingen.
  • Et tydelig sammenbrudd av kontraktens punkter- I en ansettelseskontrakt er dette for eksempel startdato, sykedager, ansvar, lønn, osv., delt inn i separate seksjoner.
  • Hva som skjer ved brudd på kontrakt.

Enhver avtale bør underskrives i to eksemplarer som et minimum, slik at hver avtalepart har sin egen kopi. Det kan være lurt å skanne kontrakten og digitalisere den, slik at det er lettere å finne den dersom den fysiske kontrakten går tapt.

Den enkle løsningen: Advokat- eller rådgiverforbehold

Det vil som regel alltid lønne seg å rådføre seg med en advokat i forbindelse med en inngåelse av en kontrakt.

Et advokat- eller rådgiverforbehold betyr at avtalen ikke er bindende, selv om man har underskrevet avtalen, såfremt en advokat ikke har sett igjennom og godkjent de juridiske detaljene innen en gitt tidsfrist. Du kan imidlertid ikke endre på avtalens innhold eller plutselig «trekke tilbake» underskriften din gjennom bruk av forbeholdet, da formålet ved et slikt forbehold alene er å godkjenne de juridiske omstendighetene.

Til gjengjeld blir du heller ikke bundet av en kontrakt hvor motparten har forsøkt å lure deg. Et advokat- eller rådgiverforbehold kan eksempelvis brukes ved kommersielle kontrakter, leiekontrakter, ved kjøpsavtaler i forbindelse med bolighandel – og i mange andre tilfeller.

Les om forskjellen på jurist og advokat her 

Kan jeg "trekke" underskriften min?

Når man undertegner en kontrakt, erkjenner man å følge kontraktens innhold. Man kan dermed ikke trekke underskriften på samme måte som ved for eksempel et butikkjøp. Man kan imidlertid være heldig ved at motparten er villig til å se bort fra kontrakten, men som hovedregel skal du følge kontraktens anvisninger.

Man kan ikke bli bundet av en kontrakt i all fremtid – man kan altså ikke «selge sjelen sin» ved å underskrive en kontrakt. Hvis man underskriver en svært lang kontrakt, og det på side 52 gjemmer seg et vilkår med liten skrift om at man er pliktet til å gi fra seg sin førstefødte, vil ikke dette vilkåret binde vedkommende. Er det snakk om et såpass stort vilkår, skal man gjøres oppmerksom på det innen man skriver under – og plikten til å gjøre dette, stiger i takt med hvor «tungt» vilkåret er.

Om man vil ha motparten til å underskrive et slikt vilkår er det derfor viktig at det kommer tidlig i kontrakten, og videre at man gjør vedkommende oppmerksom på vilkåret for å være på den sikre siden. Ellers, for kontrakter med tidsrammer, gjelder det å presisere at dette gjelder all dens innhold.

Kontraktens ugyldighet

En kontrakt kan erklæres ugyldig hvis den for eksempel strider i mot norsk lovgivning. Også hvis den ene part har gjemt et tyngende forhold på eksempelvis side 52 med liten skrift i kontrakten.

Avtaleloven har to generalklausuler hvilket omtaler en kontrakts ugyldighet. Det er avtalelovens §§ 33 og 36. De har følgende ordlyd:

  • § 33. Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende.
  • § 36. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. 

En alminnelig avtale, hvor en eksempelvis dårlig handel for den ene part har blitt inngått, vil aldri kunne bli sidesatt etter generalklausulene i avtaleloven. Her siktes det til feilaktige kontrakter, hvor den ene part forplikter den andre til å gi sitt førstefødte barn vekk, satt på spissen.

En kontrakt basert på løgn, manipulasjon, trusler eller lignende er naturligvis ikke gyldig.

Inngåelse av kontrakter

Utgangspunktet er at man aktivt skal inngå en kontrakt. Man kan ikke tre inn i en avtale ved å ikke svare. Dette blir også omtalt som en passiv inngåelse av kontrakt. I utgantspunnktet skal man aktivt inngå en kontrakt. Det betyr at man ikke kan inngå en kontrakt uten å samtykke i form av en avtale.

Logisk nok kan vi ikke ha en rettsstat hvor man kan inngå avtaler ved å kun sende ut tilbud i mengder, for å deretter binde samtlige som ikke responderer. Det er ikke lovgitt om inngåelse av kontrakter ved passivitet, og det er et område omfanget av tung teori. Mer om inngåelse av avtaler kan leses i avtalelovens første kapittel.

Når har jeg bruk for en kontrakt?

Mange dagligdagse forhold er regulert av kontrakter. Du kjenner kanskje til følgende:

Leiekontrakter

Ved leie av fast eiendom benyttes det alltid en leiekontrakt. Denne regulerer forholdet mellom utleier og leietaker, og inneholder blant annet punkter som husleie, ordensforskrifter, depositum og regler ved fraflytting.  Som utleier kan man komme dårlig ut dersom man ikke er presis i forhold til hva som inkluderes i leiekontrakten.

Leier holder ikke kontrakten – hva skal du gjøre?

Ansettelseskontrakter

Når man blir ansatt reguleres blant annet arbeidstid, ansvarsområde, lønn og mye mer med en ansettelseskontrakt mellom arbeidstaker- og giver.

Interessentskaper

Solidarisk, personlig og ubegrenset ansvar er farlig. Derfor regulerer man gjerne det interne forhold i et interessentskap med en interessentskapskontrakt.

Frilanskontrakt

Dersom man inngår et samarbeid med en frilanser, vil dette typisk reguleres ved hjelp av en frilanskontrakt. Dette kan gjøre arbeidsgiver bedre stilt. Uten en kontrakt beholder frilanseren som utgangspunkt retten til arbeidet sitt, typisk bilder, tekster eller koder som er produsert for arbeidsgiver.

Trenger du hjelp fra en økonomisk rådgiver?

Å finne den helt rette økonomisk rådgiveren har aldri vært lettere. På bare 5 minutter blir vi bedre kjent med deg og kartlegger hjelpen du har behov for. Og det aller beste, Ageras er 100% gratis og uforpliktende!

Innhold