Regnskaps­loven

Regnskapsloven, offisielt titulert Lov om årsregnskap (rskl), beskriver fem grunnleggende prinsipper innen regnskap, som legger grunnlaget for et korrekt årsregnskap, og deles videre inn i 10 kapitler. Kapitlene 1-8 vil bli gjennomgått.

Få hjelp til årsregnskapet


Overblikk over regnskapsloven

Regnskapslovens hovedpunkter omhandler foretaks plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning, grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk, vurderingsregler for eiendeler, oppstilling av resultatregnskap, balanse og kontantstrømsoppstilling, krav til noteopplysninger, bestemmelser om offentlig tilgjengelighet, innsending og strafferammer ved feil og mangler.

Regnskapsloven gir dermed mottakeren instrukser på hvordan årsregnskapet skal utarbeides, transaksjoner skal regnskapsføres, inntekter og utgifter resultat- og kostandsføres, samt en innføring i hvordan nøkkeltall skal presenteres.

 

Regnskapsloven kapittel 1

Regnskapslovens kapittel 1 tar for seg lovens virkeområde, hvem som er regnskapspliktige, og diverse definisjoner brukt i loven.

For hvem gjelder regnskapsloven?

Ifølge regnskapslovens §1 dekker lovens virkeområde regnskapspliktige som er hjemmehørende i Norge, samt utenlandske foretak som utøver eller deltar i virksomhet i Norge, og som er skattepliktige til Norge.

Hvem er regnskapspliktige?

Regnskapslovens §1-2 beskriver regnskapspliktige som blant annet aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak, stiftelser og enkeltpersonforetak og DA som i året samlet har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk. Andre regnskapspliktige er:

  • Finansinstitusjoner
  • Verdipapirfond
  • Samvirkeforetak og økonomiske foreninger som omsetter for over to millioner
  • Boligbygglag, borettslag og eierseksjonssameier (som er nevnt i eierseksjonsloven § 64)
  • Utenlandske foretak som er skattepliktig til Norge

Når er regnskapsåret?

Etter regnskapsloven § 1-7 er regnskapsåret kalenderåret. Avvikende regnskapsår kan etter samme paragraf benyttes dersom det på grunn av sesongmessig virksomhet øker årsregnskapets informasjonsverdi. Tilsvarende regler gjelder for regnskapspliktige datterselskaper eller filialer av utenlandske konsern.

 

Regnskapsloven kapittel 2

Regnskapslovens kapittel 2 ble opphevet ved lov 19. november 2004. Opphevelsen trådde i kraft 1. januar 2006.

 

Regnskapsloven kapittel 3

Regnskapslovens kapittel 3 innledes med § 3-1, som handler om plikten til å utarbeide årsregnskap og årsberetning. Her heter det at regnskapspliktige skal utarbeide årsregnskap i samsvar med bestemmelsene i denne loven. Etter lovens § 3-2a skal årsregnskapet gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat.

Viktig: Årsregnskapet og årsberetningen skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

Hva skal årsregnskapet inneholde?

Etter regnskapsloven § 3-2 skal årsregnskapet inneholde resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger.

  • Unntak 1: Små foretak kan unnlate å utarbeide kontantstrømoppstilling.
  • Unntak 2: Et morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap hvis samtlige datterselskaper defineres som av uvesentlig betydning.
  • Flere unntak kan finnes i loven som en helhet.

Hvem skal underskrive årsregnskapet og årsberetningen?

For regnskapspliktige som har styre, skal disse dokumentene signeres av samtlige styremedlemmer. Daglig leder skal også skrive under, jf. Regnskapsloven § 3-5.

 

Regnskapsloven kapittel 4

Regnskapsførerlovens kapittel 4 tar for seg grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk, og innledes med § 4-1, hvor det heter at årsregnskapet i utgangspunktet skal utarbeidet i samsvar med følgende prinsipper:

  • Transaksjonsprinsippet
  • Opptjeningsprinsippet
  • Sammenstillingsprinsippet
  • Forsiktighetsprinsippet
  • Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode

Videre heter det at man som regnskapspliktig skal føre sitt regnskap i henhold til “god regnskapsskikk”. God regnskapsskikk går utover lovgivningens grenser, og regulerer forhold som lovgiver ikke har kunnet inkludere i lovverket. På tross av at de pågjeldende retningslinjene ikke er direkte bindende for mottakeren henvises det ofte til god regnskapsskikk i lovgivningen.

 

Regnskapsloven kapittel 5

Regnskapslovens kapittel fem bærer tittelen «vurderingsregler». I utgangspunktet omfatter dette kapittelet hvordan diverse aktiver skal vurderes, diverse definisjoner og målingskriterier, samt unntak. Videre skilles det mellom anleggsmidler og omløpsmidler.

Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, og omløpsmidler er andre eiendeler.

Hvordan måles omløpsmidler?

Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, hvor virkelig verdi er markedspris.

Hvordan måles anleggsmidler?

Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost, som er kjøpspris inklusive kjøpsutgifter. Anleggsmidler kan videre avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan, som saldometoden eller etter en lineær avskrivningsplan. Nedskrivninger gjøres til virkelig verdi ved verdifall som forventes å ikke være midlertidig.

Resterende del av regnskapsloven tar for seg definisjoner av blant annet goodwill og utenlands valuta.

 

Regnskapsloven kapittel 6

Titulert «Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling» tar dette kapittelet for seg dette innholdet.

Etter regnskapslovens § 6-1 og § 6-1a kan resultatregnskapet oppstilles etter art eller funksjon, og § 6-2 visualiserer oppsettet til selskapets balanse. I § 6-4 heter det at en kontantstrømoppstilling skal gi en oversikt over inn- og utbetalinger, og forklare likviditetsendringer. Kontantstrøm blir ofte omtalt som «cash flow».

 

Regnskapsloven kapittel 7

Dette kapittelet tar for seg noteopplysninger som skal inkluderes i årsregnskapet, og inkluderer hvilke opplysninger som et pliktige for hvilken type selskap: Små foretak, store foretak, osv.

 

Regnskapsloven kapittel 8

Dette kapittelet består av tre paragrafer: Årsregnskapets offentlighet, innsending til Regnskapsregisteret og forsinkelsesgebyr.

Er årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen offentlig? I utgangspunktet ja, enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret, men med følgende unntak:

Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning utarbeidet på grunnlag av regnskapsplikt etter § 1-2 første ledd nr. 13 (filialregnskap) er ikke offentlige. Dette gjelder også for regnskapspliktig etter § 1-2 første ledd nr. 13 som i tillegg er regnskapspliktig på annet grunnlag. Regnskapsregisteret kan ikke gjøre innholdet i dokumentene kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk.

Kan en organisasjon få forsinkelsesgebyr?

Dersom årsregnskap, årsberetning eller oversendelsesbrev som skal sendes til Regnskapsregisteret, ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, eller dersom det etter denne fristen hefter mangler ved innsendte dokumenter som nevnt etter nærmere regler fastsatt av departementet, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt eller mangler er rettet, men ikke for mer enn 26 uker.

Et eventuelt krav skjer som oftest via Statens innkrevingssentral.