Balanse

Som del av regnskapsplikten skal et regnskapspliktig selskap utarbeide en balanse. Balanseregnskapet danner en oversikt over den bokførte verdien av alle eiendelene, egenkapitalen og gjelden foretaket har på et bestemt tidspunkt. Hvis man betrakter et foretak i sin helhet skjer dette som regel starten og slutten av et regnskapsår. Større foretak velger gjerne å utarbeide rapporten med kortere mellomrom.

Balansen skal være i balanse

Som navnet tilsier, skal «balansen være i balanse». Balansen deles inn i aktiva- og en passivaside. Aktivasiden er bestående av eiendeler, mens passivasiden består av forpliktelser og gjeld. Sidene skal utligne hverandre slik at resultatet blir 0. Det skal altså ikke være avvik i hva man gjeldsforhold og eierforhold.

Bedriftens eiendeler i balansen

Balanseposten som rommer eiendeler er bestående av foretakets realkapital. Inkludert i dette er anleggsmidler og omløpsmidler. Førstnevnte kan eksempelvis være inventar, maskiner og bygninger, mens sistnevnte innebærer formuesgjenstander som det ikke er meningen at foretaket skal eie langvarig. Dette er eksempelvis varelagre, kontanter, o.l.

Egenkapital og gjeld i balansen

Passivsiden består av gjelden som selskapet har ovenfor både eiere og leverandører. Gjelden selskapet har til eierne er som regel inkludert i egenkapital. Gjeldsforpliktelser, både langsiktige og kortsiktige og balanseføres.

Skal man ha balanse?

Hvis man er regnskapspliktig stilles det lovmessig krav om at man skal utarbeide en balanse. Balanseregnskapet skal inngå i årsregnskapet, og følge formkrav bestemt av myndighetene. Regnskapsloven gir en detaljert oversikt over hva som skal inkluderes i oppstillingen og hvordan man overholder regnskapsplikten.