Dødsbo

Hva er et dødsbo? 

Et dødsbo er det som gjenstår når noen dør. Dødsboet defineres som det den avdøde etterlater seg av formue, gjeld, rettigheter og forpliktelser, og avgrenses dermed ikke til kun å gjelde avdødes bolig – selvom det gjerne kan høres sånn ut med tanke på ordets navn. Når en person dør må man altså finne ut av hva som skal gjøres med alt personen har etterlatt seg, og her er det flere elementer som kan spille inn. Blant annet vil vedkommende sannsynligvis ha utformet et testamente som bestemmer hva som skal skje med mesteparten av verdiene. Videre er det regler og lover man som etterlatt må forholde seg til dersom avdøde var gift ved dødstidspunktet, har barn og/eller særkullsbarn eller har inngått ektepakt med sin ektefelle. 

Privat skifte, uskiftet bo eller offentlig skfite

Den vanligste løsningen er å velge privat skifte som innebærer at arvingene selv tar ansvar for disse oppgavene. En annen løsning er å utsette arveoppgjøret, og dette er vanlig når den avdøde etterlater seg en ektefelle. Den gjenlevende ektefellen vil i dette tilfellet sitte i det som kalles uskiftet bo. En mindre vanlig, men tredje løsning er offentlig skifte. Dette kan i sjeldne tilfeller være den eneste løsningen dersom arvingene ikke klarer å bli enige om hvordan dødsboet skal håndteres, og det er mye konflikt. Offentlig skifte er som regel en lang prosess med høye kostnader, og det anbefales derfor å velge privat skifte såfremt dette er mulig. 

Privat skifte 

Med «skifte» menes oppgjør og fordeling av et bo. De fleste velger privat skifte som løsning når dødsboet skal håndteres. Såfremt bestemte vilkår er oppfylt er dette nemlig den billigste og raskeste måten å gjøre det på. Ved privat skifte tar arvingene/den gjenlevende familie ansvaret for fordelingen av dødsboet, men som regel med hjelp fra en advokat. Denne løsningen er god dersom den gjenlevende familie stort sett er enige om hvordan fordelingen skal foregå, og det ikke er noen konflikter. De samarbeider godt sammen og er villige til å legge ned litt innsats for å gjennomføre skiftet – eventuelt tar én person hovedansvaret. Det er imidlertid ikke alle privat skifte fungerer for. Enkelte har så store uenigheter at de ikke kommer til noen løsning, og i andre tilfeller er den avdødes gjeld større enn formuen. Ved privat skifte skal minst en av arvingene ta ansvar for avdødes gjeld hvis boet ikke har tilstrekkelig verdi til å kunne dekke det. Hvis avdøde har gjeld og arvingene fremdeles ønsker å skifte privat, skal retten opplyses om dette senest 60 dager etter avdødes bortgang. Med andre ord er det ingen som automatisk blir ansvarlig for gjelden, dette er noe arvingene selv bestemmer ved valg av skifte. 

Offentlig skifte 

I tilfeller der arvingene har høy grad av konflikt og uoverensstemmelser, eller ikke har mulighet til å ta ansvar for eventuell gjeld, er det fordelaktig å velge offentlig skifte. Videre kan den avdøde bestemme at det skal gjøres et offentlig skifte hvis vedkommende har dokumentert dette ønsket i et gyldig testamente. Ved et offentlig skifte overlates ansvaret for dødsboet til tingretten eller byfogden, som så tilknytter en bobestyrer til å håndteret dødsboet. 

Uskiftet bo 

I de tilfellene der en den avdøde etterlater seg en ektefelle kan det være mulig å velge det som kalles uskiftet bo som innebærer at arveoppgjøret utsettes, og at enken/enkemannen overtar avdødes formue og eiendeler. Dette er en løsning for å gjøre tiden etter dødsfallet mindre tung for den gjenlevende ektefellen, ettersom det kan være belastende å håndtere et dødsbo samtidig som man er i sorg. Skal man sitte i uskiftet bo skal dette opplyses til retten senest 60 dager etter avdødes bortgang. Dersom avdøde har barn fra tidligere forhold kreves det imidlertid en tillatelse fra dem om å få sitte i uskiftet bo, og særkullsbarna kan kreve at boet skiftes. Dersom avdøde har barn både fra tidligere forhold og fra forholdet med ektefellen kan man eventuelt velge delvis skifte som innebærer at særkullsbarna får sin arv etter forelderens dødsfall, mens barna fra det nyeste ekteskapet får sin arv når den lengstlevende ektefellen går bort.

Testamente og arveloven

En viktig del av en persons bortgang er oppgjøret og fordelingen av dennes dødsbo på en hensiktsmessig måte. En av de viktigste retningslinjene i denne sammenheng er avdødes testamente, og dette skal følges såfremt det etterlever arvelovens bestemmelser. 

Det er samtidig mange andre ting å ta hånd om når en person dør. Regninger og eventuell gjeld skal betales, abonnementer og medlemskap skal stoppes, hus og eiendeler skal kanskje forsikres eller selges, og så videre.

Få hjelp til å håndtere dødsboet 

Det kan være overveldende for den etterlatte familie å ta hånd om et dødsbo samtidig som man forsøker å arbeide seg gjennom sorgen. Derfor velger de fleste å bruke en advokat som kan gi rådgivning og veiledning gjennom prosessen, og som samtidig kan ta ansvar for alle de praktiske tingene man selv ikke orker eller har mulighet til å påta seg.