Oppdatert 2023
Inflasjon henger altså sammen med en økning i prisnivået. For forbrukere merkes inflasjon ved at varer og tjenester går opp i pris, slik at man over tid får mindre varer for samme beløp. Sagt på en annen måte mister pengene sin verdi.
Inflasjon oppstår ved at det skjer en økning i pengemengden, uten at det skjer en proporsjonal økning i produksjon av varer og tjenester. På denne måten er det større etterspørsel enn markedet kan betjene.
I Norge måles inflasjon gjennom konsumprisindekset (KPI). Konsumprisindekset viser prisendringer for ulike varer og tjenester som norske husholdninger etterspør. Eksempler på dette er matvarer, transport, bensin, klær, osv.
Norges Bank har som en av sine viktigste oppgaver ansvaret for å holde inflasjonen på et relativt lavt nivå, med et nåværende inflasjonsmål på 2,5 %. For å styre at inflasjonen holdes på dette nivået, tvinges Norges Bank til å føre en pengepolitikk som eksempelvis medfører justeringer i styringsrenten, slik at bankene ikke kan fastsette en urimelig lav rente. Dette henger igjen sammen med det ovennevnte, da økt utlån gir økt kjøpekraft, som igjen er drivkraften bak inflasjon.
For å beregne tidens virkning på kroneverdien, kan man bruke en inflasjonskalkulator. Da får du et overblikk over hvor mye en krone i et gitt år er verdt i dag eller motsatt hvor mye et beløp i dag var verdt i et gitt år.
Som forbruker opplever man inflasjon ved at det generelle prisnivået stiger. I tillegg kan man erfare inflasjon ved at oppsparte midler faller i verdi og motsatt at man skal betale mindre tilbake på lånet enn det opprinnelige lånebeløpet.
I Norge er et eksempel på hvordan vi kan se utviklingen på den kjente kroneisen. Kroneisen kostet 1 krone i 1958, men koster 20-30 ganger mer i 2015. Det betyr ikke at det har blitt 20-30 ganger dyrere å bo i Norge, men derimot at 1 krone i dag ikke gir oss tilgang til like mye varer som tidligere.
I sammenheng med inflasjon, nevnes ofte hyperinflasjon og deflasjon. Deflasjon er det samme som en negativ inflasjon. En negativ inflasjon kan ses ved at pengene blir mer verd enn de var året før. Umiddelbart ser forbrukere på deflasjon som en fordel, da det medfører økt kjøpekraft – men de samfunnsøkonomiske konsekvensene er som regel økt arbeidsledighet og på sikt at lønnsnivået må senkes.
Som det helt motsatte, kan det skje hyperinflasjon. Denne formen for inflasjon er en ekstrem inflasjon, som resulterer i at det økonomiske systemet mister sin kredibilitet. Prisnivået øker kraftig, mens valutaen opplever et samtidig fall. Prisene man en gang har kjent henger ikke lenger sammen med de prisene man ser på butikkhyllene. Et eksempel på en økonomi som har opplevd ekstrem inflasjon er Zimbabwe, hvor 1 amerikansk dollar kostet 35 billiarder Zimbabwe- dollar, og inflasjonsprosenten var på 500 milliarder %. I systemer som dette tvinges man til å skifte valutakurs, eller i tilfeller som ikke er like ekstreme, til å revaluere den lokale valutaen.
Det kan være en god idé å få hjelp fra en regnskapsfører. Hos Ageras kan du få tilbud fra regnskapsførere og revisorer helt gratis og uforpliktende.
Du behøver ikke gi en detaljert beskrivelse. Våre medarbeidere vil gjennomgå saken din før vi matcher deg med relevante spesialister.