Rente

Det finnes mange forskjellige typer rente, og hvilken sammenheng rentebegrepet brukes i avgjør hva rentebegrepet refererer til. Noen eksempler rentetyper er styringsrente, pengemarkedsrente, effektiv rente, forsinkelsesrente, kalkulasjonsrente og rentes rente.

Rente defineres på flere måter, men refererer som regel til kostanden for å leie kapital. Skal man oppgi renten benytter man prosentbenevning og uttrykker renten i prosent per år, eller pro anno. Når renten oppgis i prosent kaller man det for rentefot eller rentesats. Et eksempel er hvis du låner 1000 kroner og har en rentesats på 2,5%. Etter et år er det skyldige beløpet økt fra kr 1000 til kr 1025.

Slik regner du ut rente:

Eksempel: Du har et innskudd pålydende kroner 100.000 i din bank. Du mottar 1% årlig rente. Om ett år er pengene verdt: 100.000*1,01 = 101.000,-. Du har altså en renteinntekt på kroner 1.000 det gjeldende året.

Hvor mye har du så opptjent etter 7 år? 100.000*1,01^7 = 107.214,-.

Vil du ikke regne ut renten selv? Klikk her og last ned en rentemal

Rente som godtgjørelse

Man ser som sagt på renten som en form for godtgjørelse. Renten kan bestå av godtgjørelse for:

  • å stille kapital til disposisjon,
  • risikoen man påtar seg for å låne ut kapital,
  • inflasjon (hvor økt inflasjon gir økt rentenivå)

Typer av rente

Det finnes forskjellige typer renter. Som regel snakker man om nominell og effektiv rente, og flytende- og fast rente.

Nominell og effektiv rente

Den nominelle renten er et uttrykk for rentesatsen på en finansiell fordring, som angir den årlige rentebetalingen i prosent. Eksempelvis kan dette være rente på et boliglån eller renten på et billån. Det er altså den rentesatsen som ligger til grunn for nedbetalingen av lånet, og altså denne som er «grunnrenten» når man gjør en renteberegning. En nominell rente forteller likevel ikke noe om hva man rent faktisk betaler i renter på lånet. For å regne ut hva man faktisk skal betale, benytter man den effektive renten. En effektiv rente inneholder også øvrige gebyrer, som terminrente eller etableringsrente o.l., slik at rentesatsen man får opplyst er det man rent faktisk betaler.

Flytende og fast rente

Norges Bank, også kalt Sentralbanken, er institusjonen som låner penger ut til bankene i Norge, og man kan derfor forenklet betrakte sentralbanken som bankenes bank. Sentralbanken justerer hver 6. uke sin utlånsrente, også kalt styringsrente, og bankene kan dermed ikke låne penger til en fast rente. Ettersom bankenes rente følger styringsrenten, har bankene heller ikke mulighet for å fortelle låntakerne nøyaktig hvordan rentenivået vil se ut lenger enn maksimalt 6 uker frem.

På tross av at bankenes rente varierer etter styringsrenten tilbyr de et alternativ med fastrente til sine kunder. Som låntaker kan man derfor som regel velge mellom fast eller flytende rente, der en flytende rente innebærer at renten følger styringsrenten. Velger man derimot alternativet med fastrente vil renten låses for en avtalt periode, hvilket kan være til gavn eller ugunst for låntaker. Faller styringsrenten får du ikke selv oppleve fordelene som er forbundet med dette, men skjer det motsatt en stigning, vil du som låntaker vær sikret et lavere rentenivå. Valget mellom renteformene avhenger derfor i høy grad av risikovillighet.

Renters rente

Som begrepet sier, er rentes rente en forrentning av et rentebeløp. Et praktisk eksempel er at du har satt 100 kroner i banken med en rente på 7%. Etter et år er beløpet steget til 107 kroner. Det etterfølgende året har beløpet ikke steget til 114 kroner (altså med det samme rentebeløpet som året før), hvilket kommer av at det nå skal beregnes renter av det opprinnelige beløpet med tillegg av de allerede opptjente rentene. Det nye innestående blir dermed 114,9 kroner. 

Klikk her og få 3 tilbud fra regnskapsførere!