Oppdatert 2023
Hvis en privatperson, et selskap eller en annen type foretak ikke er i stand til å oppfylle sine gjeldsforpliktelser i tide, og vedkommendes eiendeler heller ikke kan dekke forpliktelsene, kan vedkommende erklæres konkurs. Når man blir erklært konkurs mister man rådigheten over sine eiendeler.
I juridiske termer sier man at en person som blir erklært konkurs er insolvent. Å være insolvent betyr videre at man er illikvid og insuffisient. Dette er kompliserte ord vi ikke bruker mye i hverdagen, men de har enkle forklaringer. Illikvid betyr det motsatte av å være likvid, og hvis man er illikvid har man ikke nok penger til å betale regningene og forpliktelsene sine etterhvert som de forfaller. Man kan gjerne utsette noen betalinger og fortsatt være likvid, men når dette fortsetter over tid er man per definisjon illikvid. Insuffisient betyr at ens eiendeler ikke har nok verdi til å kunne dekke gjelden. Mange selger bolig og andre verdifulle eiendeler hvis de er i ferd med å gå konkurs, og dette kan ofte være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene. Men når pengene man får fra salg av eiendelene ikke er nok til å betale gjelden er man per definisjon insuffisient.
Man blir altså erklært konkurs hvis man hverken har penger til å betale regningene og gjelden sin i tide og hvis ens eiendeler heller ikke har nok verdi til å kunne dekke over gjelden.
Formålet med å erklære noen konkurs er å forsøke å få tilbake så mye som mulig av pengene/verdiene man som kreditor har lånt ut til vedkommende. Selv om man per definisjon mister rådigheten over alle sine eiendeler når man erklæres konkurs er det enkelte ting privatpersoner ikke kan fratas. Noen eiendeler er såkalt beslagsfrie, for eksempel klær, innbo og personlige eiendeler. Beslagsfrie eiendeler gjelder kun privatpersoner, selskaper mister rådighet over alle eiendeler. Hvis det er flere kreditorer, altså at den som erklæres konkurs skylder penger til flere personer, er formålet også å fordele de gjenværende verdiene på en rettferdig og hensiktsmessig måte mellom kreditorene.
For å erklære andre eller seg selv konkurs må man fremsette en begjæring om konkurs for tingretten. Denne skal sendes til den lokale tingretten der skyldneren bor eller har sitt hovedforretningssted. I Oslo er imidlertid Oslo byfogdembete den faste domstol for behandling av konkurser. Når begjæringen er mottatt og har blitt godkjent vil domstolene åpne konkurs hos skyldneren, man sier at det opprettes et konkursbo. Konkursboet styres av en bobestyrer, som regel en advokat. Bobestyreren har som oppgave å ivareta kreditorenes felles interesser.
Kreditorene skal være oppmerksomme på at det koster penger å opprette et konkursbo, og at disse kostnadene vil være førsteprioritet å dekke med skyldnerens midler. Etter dette kan fordelingen av gjenværende verdier mellom kreditorer begynne. De av kreditorene som har sikret seg gjennom pant i eiendeler vil ha førsterett til den bestemte summen. Det kan for eksempel være en bank som har sikret seg pant i huset da den ga boliglån.
Det er ikke ulovlig å gå konkurs. Men ettersom skyldneren mister retten til å råde over sine eiendeler vil bobestyreren ha adgang til vedkommendes økonomi, og kan derfor i visse tilfeller oppdage at personen har brudt visse lovbestemmelser. Dette kan eksempelvis være å snyte på skatten i forbindelse med å leie ut boliger. Hvis bobestyreren får kjennskap til slik informasjon skal det opplyses til politiet.
Det kan være en god idé å få hjelp fra en regnskapsfører eller revisor. Hos Ageras kan du få tilbud fra regnskapsførere og revisorer helt gratis og uforpliktende.
Du behøver ikke gi en detaljert beskrivelse. Våre medarbeidere vil gjennomgå saken din før vi matcher deg med relevante spesialister.