Likviditet

Likviditet kan referere til flere ting, men benyttes som regel om betalingsevne eller omsettelighet. Sistnevnte skal ikke forveksles med omsetning. I forhold til betalingsevne betyr likviditet at man evner å betale sine regninger og andre forpliktelser innen forfallsdato. I forbindelse med omsettelighet bruker man likviditetsbegrepet til å beskrive om noe enkelt kan selges til en stabil pris, hvilket henger sammen med om et objekt kan benyttes som betalingsmiddel. Et godt eksempel på noe som har svært høy likviditet er penger.  

Hvordan regner man ut likviditet?

 
 

Man benytter flere verktøy for å finne ut hvor god likviditet en bedrift har. I likviditetsanalysen gir blant annet et likviditetsbudsjett et godt bilde på planlagte inn- og utbetalinger for en bestemt periode, hvilket igjen danner grunnlag for bedriften til å vurdere om de har tilstrekkelige midler til å betale de kommende utgiftene.

Likviditetsgrad

Likviditet inngår ofte som et nøkkeltall ved analyse av regnskap, og man snakker da om likviditetsgrad. Likviditetsgraden er et uttrykk for hvor stor andel de lettest omsettelige aktivaene utgjør i forhold til de mest kortsiktige gjeldsforpliktelsene. Man inndeler likviditetsgraden i 4:

  • Likviditetsgrad 1: forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Formelen er: omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og dette skal optimalt gi en høyere verdi enn 2.
  • Likviditetsgrad 2: samme som Likviditetsgrad 1, men for omløpsmidlene skal varelageret fratrekkes. Formelen er: (omløpsmidler – varelager) /kortsiktig gjeld, og dette skal optimalt gi en høyere verdi enn 1.
  • Likviditetsgrad 3: forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. Formel: (kassebeholdning + bankinnskudd) / kortsiktig gjeld. Bør optimalt være høyere enn 33 %, altså 0,33.
  • Likviditetsgrad 4: måler kontantgraden. Formel: kontantbeholdning/kortsiktig gjeld. 

Betalingsevne

Likviditetsstyring er svært viktig, og bedriftens evne til å gjøre opp forpliktelsene sine til riktig tid kan ha en avgjørende påvirkning på om virksomheten kan overleve. Dette henger selvfølgelig sammen med at det ikke er økonomisk hensiktsmessig å få purringer og inkassokrav, men kanskje viktigere er det faktum at en bedrift som ikke betaler i tide får et mistillitsstempel hos leverandører og i siste ende banken. Opplever en leverandør at bedriften din ikke betaler til tiden kan en nærliggende konsekvens altså være at de vil kreve forhåndsbetaling eller i verste fall ikke ønsker å levere varer eller tjenester til bedriften din lenger.

Likviditetsreserver og likviditetsindikator

For banker og kredittindsitusjoner benyttes ofte begrepene likviditetsreserver og likviditetsindikator.

Sette bort oppgaver som dette? Klikk her og få 3 tilbud fra regnskapsførere!