Ektepakt

Formålet med en ektepakt er å avtale en annen formueordning enn det som fremgår av ekteskapsloven. Når to personer gifter seg får de automatisk felleseie med mindre noe annet avtales. Dette innebærer at ektefellene deler den sammenlagte formuen helt likt ved et eventuelt brudd/skilsmisse.

I motsetning til felleseie har altså en ektepakt hensikt å spesifisere nærmere hva den enkelte eier og har krav på. Dette er en mindre vanlig løsning enn felleseie, men ses i tilfeller der den ene parten har betydelig større formue og/eller inntekt enn den andre, eller der en eller begge parter er selvstendig næringsdrivende, har stor gjeld, eller har barn fra tidligere forhold. Den standardiserte avtalen for felleseie passer kanskje best for det man kan kalle ukompliserte ekteskap, der ektefellene står i relativt like økonomiske situasjoner – både ved ekteskapets inngåelse og på lengre sikt, og ikke har barn fra før.

En ektepakt kan inngås både før og etter inngåelsen av ekteskapet, men i tilfeller der dette gjøres i forkant vil ektepakten først tre i kraft når partene har blitt gift. Ektepakten kan endres så mange ganger man ønsker - da inngår man en ny ektepakt.

Særeie

Dersom man velger å inngå en ektepakt er det flere måter å gjøre det på. Fullstendig særeie innebærer at alt ektefellene eier eller senere erverver vil være unntatt fra deling. Delvis særeie er mer begrenset, og kan for eksempel innebære at den ene ektefellen har fullstendig særeie, mens verdiene til den andre ektefellen deles likt dem i mellom i tilfelle av skilsmisse. Delvis særeie kan også begrenses til å gjelde deler av begges formuer. Videre kan særeiet tidsbegrenses slik at det kun gjelder for en bestemt tidsperiode. Velger man skilsmissesæreie vil ektefellenes særeie bli omgjort til felleseie i tilfelle av død, men vil bestå som særeie hvis partene skilles av eget ønske. I en ektepakt kan man også bestemme hva som skjer dersom en av ektefellene mottar en gave. Noen bestemmer seg for å ha felleseie med gaver som eneste unntak. I andre tilfeller kan det skje at en av ektefellene arver noe som arvelateren selv har bestemt at skal være særeie for vedkommende.

Uskiftet bo

I ektepakten har ektefellene mulighet til å avtale at den lengstlevende part kan bli boende i deres felles bolig og gjøre bruk av felleseiemidler. Dette kalles å bli værende i «uskiftet bo» fordi den lengstlevende ikke skifter bolig. Så lenge denne uskifteretten varer har den gjenlevende ektefellen rett til å beholde boligen uten å dele midlene med avdødes øvrige arvinger.

Dersom den avdøde har barn fra tidligere forhold, såkalt særkullsbarn, må disse barna samtykke til uskifteretten. Hvis dette samtykkes ikke kan tilveiebringes, vil ektefellen til den avdøde ikke ha rett til å bli boende.

Opprettelse av ektepakt

Når ektepakten skal inngås er det bestemte formkrav man skal forholde seg til. Ektepakten skal inngås skriftlig, og skal underskrives av begge ektefeller med to vitner tilstede. Vitnene skal være godkjent av begge ektefeller, de skal ha kunnskap om at det er en ektepakt som inngås og de skal underskrive ektepakten med ektefellenes tilstedeværelse. Til sist må vitnene være myndige og ved full sans og samling. Ektepakten må oppfylle disse kravene for å være gyldig.

Tinglyse ektepakt

Loven krever ikke at ektepakten skal tinglyses i Brønnøysundregistrene for å være gyldig, men dersom ektefellene ikke har fullstendig særeie, skal ektepakten tinglyses for å få rettsvern overfor kreditorer. I tilfeller der en av ektefellene har gjeld skjer det for eksempel at vedkommende forsøker å overføre sin andel av huset til den andre ektefellen med henblikk på å sikre seg mot kreditorer. For å tinglyse ektepakten i Ektepaktsregisteret skal denne skrives på eget skjema. Tinglysning av ektepakt koster fra 1. januar 2017 kr 1516,-.