Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland (SPU), som også kalles Oljefondet, er et av verdens største fond. Det ble etablert i 1990 for å skape en buffer for Norge i dårligere økonomiske tider. Vi vet ikke når oljen en gang tar slutt, og derfor forvaltes inntektene fra den tidligere og nåværende petroliumsproduksjonen med henblikk på å skape så stor verdi som mulig for både nåværende og kommende generasjoner. Midlene brukes også når landet står overfor økonomiske utfordringer, for eksempel når oljeprisen faller eller når det er nedgang i fastlandsøkonomien.

Hvem forvalter pengene?

Den formelle eieren av Oljefondet er Finansdepartementet – på vegne av det norske folk. Finansdepartementet har gitt forvaltningsansvaret til Norges Bank Investment Management (NBIM).

Hva investerer fondet i?

NBIM forvalter pengene ved å investere Oljefondets midler i forskjellige aktiva. Helt konkret investeres det i aksjer, rentepapirer og eiendom fordelt på denne måten:

  • 60% aksjer
  • 35% rentepapirer
  • 5% eiendom

Fondet er en aktiv eier i nesten 10.000 selskaper over hele verden. Investeringsstrategien er å oppnå risikospredning og så høy avkastning som er mulig innenfor rammene fastsatt av Finansdepartementet. Risikospredningen oppnås ved at fondet investerer i ulike typer selskaper og bransjer med ulik risikotilknytning. Samtlige investeringer er utenlandske, fondet investerer ikke i noe i Norge.

Handlingsregelen

Handlingsregelen er en plan som ble vedtatt av Stortinget i 2001. Planens formål er en jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntektene som samtidig er tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Planen muliggjør verdi for de kommende generasjonene ved at Stortinget ikke får bruke mer oljepenger på statsbusjettet enn det som tilsvarer den forventede årlige realavkastningen fra Oljefondet. Den forventede årlige realavkastningen for Oljefondet er satt til 4%, noe som betyr at Stortinget maksimalt kan bruke 4% av Oljefondets kapital. 

Det er helt gratis og uforpliktende